Gassnova har i denne sammenheng vurdert ulike løsninger for eierskap og drift, for å legge til rette for en realisering av en transport- og lagringsløsning i tett samarbeid med industrielle aktører.

Høsten 2011 ble det nominert fem geologiske områder som kan være egnet som kommende CO₂-lager på norsk sokkel. Gassnova har ansvaret for å forvalte statens interesser i arbeidet med å utvikle et lager for CO₂ på norsk sokkel i god tid før oppstart av fullskala fangst. 

Naturlige forekomster av CO₂ fins i berggrunnen mange steder på Jorden.

Derfor er det nærliggende å ty til den samme løsningen for å begrense de menneskeskapte CO₂-utslipp til atmosfæren. Norge har mer enn ti års erfaring med denne lagringsmetoden for CO₂ under Nordsjøen.

Lagringen av CO₂ må være sikker, slik at ikke noe CO₂ siver ut. Porøse formasjoner dypt nede i grunnen med faste, ugjennomtrengbare lag over seg er velegnede lagringsplasser.

SLIK FOREGÅR DET

For å forstå hvordan en bergart kan lagre store mengder CO₂, kan du fylle et vannglass med sand. Etterpå kan du helle vann over. Da vil du se at selv om glasset er fylt med sand, kan du fylle 20 til 30 prosent av glassets volum med vann. Nede i berggrunnen er slike sandsteiner fylt med vann, og vannet kan erstattes med CO₂. CO₂ kan skilles ut fra røykgassen i kraftverk eller fra andre industriutslipp og deretter transporteres med skip eller i rørledning til en lagringsplass på kontinentalsokkelen. Her bores en brønn ca én kilometer ned i grunnen. CO₂ som er gjort fl ytende under høyt trykk, pumpes inn i bergarten. Lagrene må overvåkes og følges opp for at vi skal være sikre på at CO₂-en holder seg på plass og ikke ”fordamper bort”.

ERFARINGENE FRA SLEIPNER

På gassfeltet Sleipner begynte Statoil å lagre CO₂ på denne måten i 1996. Bakgrunnen var at naturgassen på Sleipner inneholdt for mye CO₂ til å bli solgt på det europeiske markedet, og at Statoil måtte betale avgift hvis de skulle slippe ut CO₂ til atmosfæren. Utskillingen av CO₂ foregår på plattformen i Nordsjøen. Konsentrert CO₂ sendes så via en borebrønn ned i Utsira-formasjonen ca én kilometer under havbunnen. Årlig lagres én million tonn CO₂ i Utsira-formasjonen. Overvåkingen viser at lagringen er vellykket. Ingen antydning til lekkasje er påvist. Ifølge beregninger har havbunnen under Nordsjøen teoretisk en kapasitet for å lagre ubegrensede mengder CO₂.

For mer informasjon

• Oversikt over CO2-lagringsprosjekter rundt om i verden (CO2 CRC)

• What does CO2 geological storage really mean? (GeoNet)

• Hva betyr geologisk lagring egentlig? (utgitt av CO2GeoNet)

• International Energy Agency (IEA) - geologisk lagring 

• Rapport "Beslutningsgrunnlag knyttet til transport og deponering av CO2 fra Kårstø og Mongstad" 2007 (pdf-dokument)

• StatoilHydro

• Gassco

• Oljedirektoratet

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)