Fullskala CO2-fangst Mongstad (CCM)
Planleggingen er i gang, der Gassnova ivaretar statens interesser. Prosjektet for bygging av et fullskala fangstanlegg på Mongstad er hjemlet i en avtale mellom Statoil og staten fra 2006. Steg 1 i denne avtalen er TCM, som allerede er under bygging. Fullskala er steg 2. Forstudier har pågått frem til et prosjekt «CO2 Capture Mongstad (CCM)» som ble etablert i juli 2009. Det skal leveres et underlag for investeringsbeslutning i 2016. Prosjektplanleggingen for fullskala fangst pågår for fullt og ledes av Gassnova og Statoil. Statoil er statens industrielle partner i en avtale fra 2006. Statoil er operatør for raffineriet, og har fått utslippstillatelse for kraftvarmeverket som kom i drift i 2010.
I henhold til stortingsmelding nr. 9 (2010-2011) om fullskala CO2-håndtering skal det først gjennomføres et treåring teknologikvalifiseringsprogram for å velge en egnet renseteknologi, og deretter gjennomføres en detaljplanlegging over to år. Dette vil bidra til en grundig gjennomgang av teknologiene i et tett samarbeid med de ulike leverandørene som deltar i programmet.
8. november 2011 offentliggjorde Gassnova og Statoil at fem teknologileverandører er valgt ut til å delta i teknologikvalifiseringsprogrammet på Mongstad:
- Aker Clean Carbon
- ALSTOM Carbon Capture GmbH
- Huaneng-CERI Powerspan Joint
Venture - Mitsubishi Heavy Industries, LTD.
- Siemens AG
Mulige miljøutfordringer knyttet til utslipp fra anleggene skal utredes i løpet av teknologikvalifiseringen. Ingen CO2-teknologier som utvikles må skape nye miljøproblemer. Det er ingen holdepunkter for at risikoen knyttet til aminteknologi er stor, men det må investeres i ny kunnskap for å kunne være helt sikre. Utredninger vil skje både gjennom forskning og utvikling, gjennom prosjekter i regi av Mongstadprosjektet (fra 2010) og erfaringer gjort ved TCM. Det er forventet at også andre internasjonale aktiviteter vil bidra til kunnskapsoppbyggingen rundt miljøsiden av renseteknologiene.
I tillegg til helse- og miljøeffekter må også måle- og analysemetoder, arbeidsmetodikk, energieffektivitet, fangstgrad, oppskaleringsforhold osv. undersøkes. Det gjenstår et omfattende og utfordrende arbeid de nærmeste årene før et investeringsgrunnlag kan fremmes for regjeringen.