Post-combustion
Denne metoden er enklest å ta i bruk siden fangstanlegget kan bygges uavhengig av kraftverket. Flere gasskraftverk i Norge planlegges med post-combustion utskilling av CO2. Eksosgassen eller røykgassen som kommer ut fra et gasskraftverk inneholder bare 3,5-4 prosent CO2. Det betyr at det er store gassmengder som skal behandles.
Den vanligste fangstmetoden er å bruke såkalte amin-forbindelser. Når røykgassen går gjennom et tårn med aminer, vil CO2 binde seg til aminet. Resten av røykgassen, stort sett luft, vanndamp og ca 0,6 % CO2, slippes ut i atmosfæren. I en egen prosess blir aminblandingen der CO2 er bundet, varmet opp. Dermed slippes CO2-en fri igjen og kan komprimeres for transport til lagringsstedet. Aminene brukes på nytt.
For et gasskraftverk på 420 MW vil fangstanlegget dekke 10-12.000 kvadratmeter. Selve absorpsjonstårnet har en grunnflate på ca 240 m2 og er over 50 meter høyt. Årlig vil kraftverket produsere rundt 1,2 millioner tonn CO2. Det krever mye energi å håndtere CO2. Et gasskraftverk med CO2-fangst bruker 20 % mer brensel for hver kilowattime det produserer. Både i Norge, EU og USA forskes og utvikles alternative fangsmetoder. Industrien og forskningsmiljøene ser etter bedre metoder til å fjerne CO2-en som er mer effektiv og ikke minst billigere enn dagens løsninger.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Moden teknologi, kan bygges nå, anvendt i annen sammenheng, men mindre skala
- Relativ enkel prosess, enkel drift
- Kraftverket kan opereres ved driftsstans i absorpsjonsanlegget
- Det er mulig å sette på renseanlegg i ettertid
Ulemper:
- Energikrevende (virkningsgraden går ned vesentlig)
- Kostbart
- Ikke optimalt å fange inn all CO2
- Noe utslipp av aminer til luft. Nedbryting av amin i prosessen skaper et avfall