Uten kommersialisering - ingen CO2-håndtering

   
​ Publisert: 10012011
Utviklingen av teknologien for å fange, transportere og lagre CO2 gjør fremskritt, og flere land er i ferd med å sette opp demonstrasjonsanlegg, med CO2 Teknologisenter Mongstad (TCM) i spissen.
 

Men det er fortsatt et stykke frem til at CO2-håndtering er lønnsom og teknologien kan gjøres til noe leverandørbedriftene kan leve av. Kostnadene for bygging og drift må ned, og prisen for å slippe ut CO2 må opp, før dette blir et fungerende marked.

- Vi må ha som ambisjon at CO2-fangst skal bli en naturlig del av det å drive kraftproduksjon og industriproduksjon. Det kan ikke være noe som myndighetene og forskningen driver på med. Hvis vi ikke får dette til kommer vi til å feile med å løse klimaproblemet, sa Haugan under Kursdagene som Tekna og NTNU arrangerte i Trondheim første uke av januar.

Haugan går i rette med de som hevder at CO2-fangst fra gasskraftverk er noe bare Norge holder på med.

- IEA viser at vi er nødt til ikke bare å se på kull og industrikilder, men også CO2-fangst fra gasskraftverk. Man forventer økt innslag av naturgass i USA fra ukonvensjonelle gasskilder, økt tilgang på naturgass i Europa samtidig som gassprisen frikobles fra oljeprisen. Derfor blir CO2-fangst fra gass i økende grad aktualisert, sier han.

Plassering av det første fullskala fangstanlegget

Kostnadene ved å bygge et CO2-fangstanlegg fordyres veldig når det legges ved et prosessanlegg som er i drift. På Mongstad blir det to eksoskilder, en fra gasskraftverket og en fra raffineriet. For hver dag disse står under installeringen av fangstanlegget, øker kostnadene. De samme utfordringene vil ettermontering av fangstanleggene ha verden rundt.

Gassnova-sjefen ble spurt om utspillet til BI-professor Jørgen Randers om å bygge det første fangstanlegget for CO2 sammen med et nytt gasskraftverk på Mørekysten, for å unngå ekstrakostnadene ved å koble seg til et anlegg i full drift som på Mongstad

- I øyeblikket syns jeg dette er et forholdsvis hypotetisk spørsmål. Alle de som har engasjert seg i debatten så langt er i hvert fall ikke utbyggere av kraftverk. Først i det øyeblikk Statkraft, Hydro eller Statoil sier de er interessert i å stå som utbyggere av et slikt kraftverk vil det være en reell situasjon, sier Haugan.

Norge har i dag tre gasskraftverk å velge mellom: Kårstø, Mongstad og Snøhvit.


Klare prioriteringer

Når Norge skal bygge fullskala anlegg for CO2-fangst, anbefaler Gassnovas å ta ett skritt av gangen.

- Noen teknologier er snart modne nok til at vi kan realisere et fullskala CO2-fangstanlegg. Vi bør bare gjøre det et sted av gangen, og man bør tenke seg godt om hvor man gjør det, sier han.

Gassnovas anbefalinger munner ut i fire punkter:

  • Bare ett pioneranlegg
  • Tett samarbeid industri - stat
  • Stabil eksoskilde
  • Avveie miljøhensyn mot kostnader

Regjeringen må få et solid underlag, ikke bare synsing, men et godt forberedt og planlagt industrielt prosjekt til vurdering. Så får vi se hva prislappen blir. Deretter blir det et politisk spørsmål om samfunnet ønsker å bruke så mye midler eller ikke.

Den største utfordringen

Selv om kostnadene går ned og karbonprisen opp sitter industribedriftene fortsatt med et ubesvart spørsmål når de skal ta investeringsbeslutninger om CO2-fangst: Hvordan blir rammebetingelsene for meg om ti-femten år?

Verken i Norge eller EU finnes et tilstrekkelig fungerende rammeverk for CO2-håndtering. Haugan mener derfor at myndighetene i Norge og andre land må gjøre en stor innsats for å skape forutsigbare rammebetingelser, slik at rollen som regulator kan spilles på en mer tradisjonell måte, slik det gjøres i andre bransjer.
Dersom det ikke skjer, blir det ikke noe marked.

- Dette er den største utfordringen for CO2-håndteringen, for etableringen av rammebetingelsen må skje i en noenlunde harmonisert takt internasjonalt. Der er jeg dessverre ikke så veldig optimistisk, sier Haugan.

 

 

Gassnova © 2017