Ti år med CLIMIT har satt Norge på kartet for CO2-håndtering

Norges Forskningsråd; CLIMIT; Gassnova Kilde: climit.no/Claude Olsen
Sammen har Gassnova og Forskningsrådet bidratt til å gjøre CO2-håndtering praktisk mulig i stor skala. Resultater fra CLIMIT-programmet er nylig tatt i bruk i Canada. Neste trinn er å realisere CO2-håndtering også i Europa.
​Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen

CLIMIT-programmet feirer ti år

Mandatet er utvidet flere ganger underveis, men det overordnede målet er det samme: Å bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Samarbeidet mellom Gassnova og Forskningsrådet sikrer at hele utviklingsløpet fra grunnleggende forskning til demonstrasjonsforsøk ses i sammenheng.

– Utviklingen av CLIMIT i dimageisse årene har gjenspeilet utviklingen i klimadebatten og norsk politikk på dette området. Perspektivet er at utviklingen av ny teknologi ikke bare er for å håndtere utslipp i Norge, men også å utvikle teknologi for et globalt marked, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.​

 

I disse ti årene har CLIMIT støttet over 200 forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekter med til sammen rundt halvannen milliard kroner. Det har utløst omtrent imagelike mye fra industrien og andre kilder.

– CLIMIT har i betydelig grad bidratt til at teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 i dag er tilgjengelig. Den er modnet i tilstrekkelig grad til at man med et akseptabelt risikonivå kan bygge store anlegg for CO2-håndtering, sier administrerende direktør Tore Amundsen i Gassnova.​

Til nytte i Canada

De norske prosjektene har ikke bare gjort det teknisk mulig å bygge store anlegg for CO2-håndtering, men også bidratt i utlandet.

Et eksempel er verdens første fullskala anlegg for CO2-håndtering fra kullkraft i Boundary Dam som ble åpnet i Canada i fjor. Anlegget baserer sine rutiner på kompetanse som er utviklet i Norge når det gjelder håndtering av miljøkonsekvenser ved bruk av aminer til CO2-fangst.​​

Aker testet verden rundt

Et annet resultat av CLIMIT-programmet er SOLVit-prosjektet som har resultert i at Aker Solutions er blant verdens ledende leverandører av teknologi for CO2-fangst. Prosjektet har gjort det mulig for Aker å teste teknologien i pilotskala, og i større skala på Teknologisenter Mongstad (TCM). Selskapet er nå klart for fullskala CO2-fangst. ​

– Samtidig har prosjektet åpnet for grunnforskning og finansiert en god del doktorgradsstipendiater. Dette er en kompetanse som i høy grad tas videre gjennom menneskene som har vært involvert og ikke bare gjennom konkrete teknologier, sier Hallén.

Grunnforskningen har også vært avgjørende for oppskalering av teknologien. Med sitt mobile fangstanlegg har Aker Solutions testet teknologien flere steder i verden, og de er villig til å dele kunnskapen.

– Resultatene fra utviklingen eier Aker. I noen grad er dette forretningshemmeligheter de ikke ønsker å røpe av hensyn til konkurransen, for eksempel sammensetningen i kjemikaliene. Men de har vært villige til å informere om hvor effektive og miljøvennlige kjemikaliene har vist seg å være. Denne kunnskapen er det viktig å spre rundt i verden, sier Amundsen.

En annen industriaktør som har fått støtte fra CLIMIT-programmet er Norcem i Brevik som tester fire ulike fangstteknologier for utslipp fra sementproduksjon. To av teknologiene er norske, to er utenlandske. En tredje industriaktør er Reinertsen i Trondheim som utvikler en helt ny fangstteknologi.

Viktig forskning på transport og lagring

CLIMIT har ikke bare skaffet kompetanse om fangst, men også om transport av CO2 i rørledninger og på skip, om modeller for å beregne egenskapene ved ulike geologiske formasjoner med tanke på CO2-lagring og om gode metoder for å overvåke slike lagre.​

Det er fremdeles kunnskapshull om hvordan CO2 flyter og reagerer i et CO2-lager. I CLIMITs portefølje er det et bredt spekter av prosjekter som forsker på optimale metoder for injisering av CO2, bedre forståelse av fysiske og kjemiske prosesser i et lager og utvikling av metoder for å detektere hvordan lagret CO2 beveger seg. Porteføljen inkluderer også prosjekter for CO2-lagring kombinert med mer oljeutvinning (EOR). Resultatene av denne forskningen er en betydelig reduksjon av risiko knyttet til CO2-lagring. Trygg lagring av CO2 i stor skala skal nå være teknisk mulig.

Forhistorien

CLIMIT-programmet sprang ut av den politiske debatten tidlig på 2000-tallet om fangst av CO2 fra norske gasskraftverk. Gassnova ble etablert for å bygge opp et fagmiljø som staten kunne støtte seg på i vurderingen av gasskraft og CO2-håndtering. Olje- og energidepartementet ønsket å få utviklet teknologi for CO2-fangst og delte oppgaven mellom Gassnova og Forskningsrådet. Forskningsrådet fikk ansvaret for forskning og utvikling mens Gassnova fikk ansvaret for pilotanlegg og demonstrasjon i et felles program – CLIMIT. Denne konstruksjonen sikret at hele utviklingskjeden fra grunnleggende forskning til demonstrasjon kunne ses i sammenheng.​

Ikke lenge etter starten i 2005 ble det klart at mandatet måtte utvides til mer enn norske gasskraftverk siden de store utslippene globalt kommer fra kullkraftverk og industri. I 2008 ble CO2-fangst fra kullkraftverk tatt med i mandatet, og fra 2011 kan CLIMIT også støtte utvikling av CO2-fangst fra industriutslipp.​

Betydelig satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon

Selv om teknologien er kommet så langt at det er mulig å gå inn i fullskala CO2-fangst, er det fortsatt store faglige utfordringer. Amundsen og Hallén understreker derfor at Norge må holde et høyt trykk på forskning, utvikling og demonstrasjon i årene fremover.

– Vi har lang erfaring med å fjerne CO2 fra naturgass og lagre den slik Statoil gjør på Sleipner og Snøhvit. Men det å fjerne CO2 fra kraftverk og store industrianlegg har verden ennå veldig lite erfaring med. Teknologien må bli vesentlig mer effektiv og billigere for å få gjøre investeringer i teknologien lønnsom og akseptabel i forhold til risiko, sier Amundsen.

Industrien er fortsatt tilbakeholdne på grunn av manglende marked, men forskningsinstituttene gjennomfører veldig interessante prosjekter.

– I dag er det mer det kommersielle aspektet som bremser enn at man ikke har teknologi. Fortsatt er ikke teknologien kostnadseffektiv nok, og risikonivået kan reduseres ytterliggere. Her ligger store forskningsutfordringer. Derfor er det vårt perspektiv at vi må ha en fortsatt betydelig satsing gjennom CLIMIT-programmet, sier Hallén.

Føringene fra Olje- og energidepartementet for CLIMIT-programmet for 2015 er fortsatt teknologiutvikling og utvidet internasjonalt samarbeid. Norge har allerede et godt samarbeid med USA, Canada, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Nye store muligheter i EU

CLIMIT-programmet motiverer i dag prosjektene til å tenke internasjonalt. Forskningsrådet arbeider aktivt for å få Norge med i flere såkalte ERA-NET Cofund. Dette er nettverk av finansierende myndigheter fra flere land som samarbeider om fellesutlysninger innenfor viktige tema, for eksempel CO2-håndtering. ERA-NET Cofund er et nytt satsingsområde i Horisont 2020.​

– Hvis en lykkes her, kan prosjektene innenfor CO2-håndtering få en god tilleggsfinansiering fra Europakommisjonen. Allerede neste år kan det komme flere fellesutlysninger med mange titalls millioner euro i potten, sier Hallén.

Norges Forskningsråd; CLIMIT; Gassnova

Gassnova © 2017