Gassnovas arbeid med transport og lagring av CO2

transport og lagring; fullskala CO2-håndtering  
Gassnova har arbeidet med løsninger for transport og lagring av CO2 både fra Kårstø og Mongstad. Foretaket har utredet flere lagringslokasjoner i Nordsjøen som har betydelig lagringspotensial.
Transport og lagring av CO2 (CCS)
 

I slutten av 2006 fikk Gassnova, Gassco, Oljedirektoratet og NVE i oppdrag å utrede et beslutningsgrunnlag knyttet til transport- og lagringsløsninger for både Mongstad og Kårstø sett i sammenheng. Anbefalingen i utredningen var at to lagringslokaliteter, Johansen-formasjonen og Utsira-formasjonen, ble utredet videre.

Våren 2009 besluttet regjeringen å stoppe Kårstø-prosjektet på grunn av driftsforhold ved kraftverket. Allerede igangsatt arbeid knyttet til den aktuelle lagringslokasjonen i Utsira-formasjonen ble ferdigstilt.

For fullskalaprosjektet på Mongstad ble Johansen-formasjonen ansett å være det mest egnede lageret på grunn av sikkerhet, avstand og kapasitet. Per i dag er dette et av de best utredede lagrene på norsk sokkel. Sommeren 2010 ble det skutt seismikk på Johansen-formasjonen, og det antas at Johansen minst kan ta i mot 160 millioner tonn CO2.

I en utredningsfase vil det alltid være usikkerheter knyttet til lagringsformasjonens egenskaper. Usikkerheten vil ikke kunne reduseres betydelig før man for eksempel har data fra en boreoperasjon. For å være sikker på at det ville være et lager tilgjengelig for fangstanlegget på Mongstad når det var klart til oppstart, ble det besluttet å utrede et alternativt lager. Det ble bestemt å gå videre med Troll Kystnær. Sommeren 2011 ble det skutt seismikk på Troll Kystnær, og en rapporten ble ferdigstilt høsten 2012.

Gassnova har arbeidet parallelt med å utrede modeller for hvordan en transport- og lagringsløsning for Mongstad fullskala skulle organiseres. Et viktig prinsipp har vært at kompetente industrielle aktører skulle engasjeres, og at det skulle etableres en hensiktsmessig rollefordeling mellom staten og industrielle aktører.

Teknisk er det fullt ut håndterbart å lagre CO2 under havbunnen på norsk sokkel. Statoil har for eksempel lagret CO2 fra Sleipner-feltet i Utsira-formasjonen siden 1996. Data og modeller fra transport- og lagringsprosjektene Gassnova har jobbet med har blitt stilt til rådighet for forsknings- og utviklingsprosjekter i Norge og internasjonalt og slik bidratt til videre teknologiutvikling.

Så langt har det imidlertid vært krevende å få på plass gode forretningsmodeller som gir aktuelle lagringsoperatører insentiver til å involvere seg i CO2-lagring. Uten klare rammebetingelser og regelverk på plass, har potensielle operatører så langt ansett usikkerheten som for stor. Både nasjonalt og internasjonalt jobbes det med å etablere klarere rammebetingelser. Gassnova har en viktig rolle i å rådgi Olje- og energidepartementet i dette arbeidet.

Gassnova © 2017