Resultater fra andre runde med studier av helse- og miljøaspekter ved bruk av aminer i CO2-fangst

aminer; CO2-fangst; helse- og miljø  
Resultatene fra et omfattende forskningsarbeid åpner for videreutvikling av aminbasert CO2-fangst. Nødvendige målemetoder er nå på plass, og aminutslippene er ikke så skadelige som først antatt.
Foto: iStock.

Aminer er en gruppe kjemikalier som kan brukes til å rense CO2 fra avgasser. Denne prosessen vil føre til små utslipp av aminer. I prosessen og i naturen kan noen av disse omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer og nitraminer.

Derfor har Gassnova i samarbeid med Statoil koordinert og bidratt til et omfattende forskningsprogram som har til hensikt å øke kunnskapen om aminer og deres nedbrytningsprodukter. Nå har arbeidet kommet et langt skritt videre. Det har blitt utviklet et sett med målemetoder som kan avklare om leverandørenes aminteknologi er trygg. Forskningen som er gjort på området viser lovende resultater.

Opp til leverandørene

Gjennom CLIMIT-programmet, CO2 Teknologisenter Mongstad og fullskalaprosjektet på Mongstad har mulige helse- og miljømessige effekter blitt undersøkt. Forskningen har lagt spesiell vekt på å undersøke egenskapene til nitrosaminer og nitraminer. Dette har bidratt til ny kunnskap om dannelse, nedbrytning og spredningen av disse nedbrytningsproduktene i miljøet. Programmet har også sett på måter å begrense utslippene på, samt på å forbedre målemetodene som finnes.

Det er nå optimisme og tro på at det er mulig å få frem aminteknologier som ikke vil være til skade for mennesker og miljø. Nå er det er imidlertid opp til hver enkelt leverandør av teknologi å dokumentere at deres aminblanding og teknologiske løsning kvalifiserer seg.

En viktig del av teknologikvalifisering til fullskalaprosjektet på Mongstad er å avklare om leverandørene kan møte de kravene myndighetene har satt til helse- og miljø. Fire av fem potensielle leverandører til fullskala-anlegget – Mitsubishi Heavy Industries LTD, Siemens AG, Aker Clean Carbon AS og Huaneng-CERI Powerspan Joint Venture - har teknologier som baserer seg på aminer eller aminosyrer. Spesifikke testrigger er konstruert for å undersøke ulike aminblandinger, og det er utviklet analysemetoder som har tilstrekkelig sensitivitet og følsomhet til å måle utslipp fra disse. I løpet av første halvår neste år vil alle fire ha fullført denne fasen av kvalifiseringsprogrammet.

Brytes raskere ned

Aminprogrammet, med et budsjett på om lag 150 millioner kroner, har frem til nå resultert i 55 prosjekter utført av internasjonale og norske forskningsinstitusjoner. De viktigste sider ved aminbasert CO2-fangst og helse og miljø er forsøkt belyst.

Det har blant annet blitt utviklet metoder for å redusere utslippet av amin fra fangstanlegget. Det er etablert kunnskap om de viktigste prosessene for hvordan aminer sprer seg og brytes ned i atmosfæren. I forkant av at myndighetene ved Miljødirektoratet kom med foreløpige grenseverdier for nitrosaminer og nitraminer sommeren 2011, ble det iverksatt flere studier for å framskaffe økt kunnskap om noen av de mulige nedbrytningsproduktenes kreftpotensiale.

Fremover vil det fokuseres på å bruke de metoder som er utviklet innenfor prøvetaking og analyse samt spredningsberegninger for å undersøke hvordan leverandørenes spesifikke aminer og deres teknologiske løsninger korresponderer med Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets kriterier.

Arbeidet som har vært gjort, har vært helt nødvendig. Ansvarlige myndigheter kan ikke sette i gang prosjekter i milliardklassen uten å være helt sikre på at det er trygt for mennesker og miljø. Kunnskapen som nå er opparbeidet, er et godt fundament når teknologivalget skal gjøres til fullskalaprosjektet på Mongstad.

Rapporter fra andre runde i publisering av resultater fra aminforskningen
("TQP Amin call off 2")(Rapportene er skrevet på engelsk) finnes her:

Process and atmospheric chemistry

Sampling and analysis

Toxicology

Emission dispersion model development

Emission reduction techniques

Innholdet i hver rapport som er publisert her er forfatteren og den organisasjon som har utgitt denne, som er ansvarlig for og reflekterer ikke Gassnova SF eller CCM prosjektets oppfatning.

Gassnova © 2017