Historie

statsforetak; Gassnova; historie  
Historien om statsforetaket Gassnova har sitt utspring i et politisk ønske om å øke bruken av gass innenlands og samtidig balansere dette med Norges energisituasjon, miljøhensyn og verdiskaping.
Teknologisenteret TCM Mongstad CO2
Foto: Helge Hansen

Striden om bygging av gasskraftverk er en av de mest debatterte miljøsakene her i landet. I 1995 eksploderte debatten da Naturkraft søkte om konsesjon for tre gasskraftverk. Våren 2000 gikk Kjell Magne Bondeviks første regjering av etter å ha nektet å godta stortingsflertallets ønske om utbygging av gasskraft uten CO2-rensing. Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten. Tre gasskraftverk fikk konsesjon, hvorav bare ett – gasskraftverket på Kårstø – senere ble bygget.

Statlig innovasjonsvirksomhet

I 2001 ble et regjeringsoppnevnt utvalg satt til å se på hvordan forskning og utvikling kunne brukes til å stimulere nye miljøvennlige gassanvendelser i Norge. Utvalget skulle også vurdere ulike organisasjonsformer for å fremme mer miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål, "herunder en etablering av et selskap for å fremme utvikling av miljøvennlig teknologi".

Bondeviks andre regjering, som tiltrådte høsten 2001, videreførte og forsterket arbeidet. "Satsingen på gasskraft med CO2-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk", het det. I en stortingsmelding fra 2002, om innenlands bruk av naturgass, var et hovedelement opprettelsen av en statlig innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier. Stortinget støttet forslaget.

Sommeren 2004 opprettet Stortinget "Gassteknologifondet". Avkastningen av fondet skulle finansiere forskning og utvikling av miljøvennlige gasskraftteknologier. Gassnova startet opp 1. januar 2005, som et forvaltningsorgan underlagt Olje- og energidepartementet (OED). Gassnova skulle, sammen med Forskningsrådet, administrere et forskningsprogram – CLIMIT – med midler fra Gassteknologifondet og årlige bevilgninger over statsbudsjettet. CLIMIT-programmet ble godkjent som en tilskuddsordning under EØS-regelverket ett år senere, og det første utviklingsprosjekter ble tildelt støtte sommeren 2006.

Arbeidet med CO2-håndtering trappes opp

Etter valget i 2005 dannet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet flertallsregjering. I den politiske plattformen fra 2005, "Soria Moria-erklæringen", står det blant annet at "Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala anlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes og bidra økonomisk til dette". I tillegg hadde regjeringen mål om å etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO2 for geologisk lagring.

Gassnova fikk senhøsten 2005 i oppdrag å bidra til et bredt samarbeid om CO2-håndtering. Tre prosjekter ble igangsatt, og Gassnovas rolle var i første omgang å samarbeide med Gassco og Oljedirektoratet. En viktig problemstilling var å forsøke å finne lønnsom anvendelse av fanget CO2 til økt oljeutvinning(EOR), noe også flere oljeselskaper uten hell hadde forsøkt seg på.

I oktober 2006 fikk Statoil utslippstillatelsen til et nytt kraftvarmeverk på Mongstad. I Soria Moria-erklæringen ble det slått fast at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. En avtale mellom Staten og Statoil regulerte samarbeidet om håndtering av CO2 på Mongstad. I "St.prp. Nr. 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad" foreslo regjeringen å opprette et statsforetak underlagt Olje- og energidepartementet som kunne ivareta statens engasjementer i CO2-håndteringsprosjekter. Statsforetaket Gassnova SF ble opprettet 29. juni 2007 og tilsatte kort tid etter forvaltningsorganets leder, Bjørn-Erik Haugan, som administrerende direktør. Forvaltningsorganets øvrige organisasjon ble så ved årsskiftet overført til det nye foretaket.

CO2 Teknologisenter Mongstad. Foto: Helge Hansen

Gassnova spiller viktig rolle

Gassnova fikk etter hvert flere oppgaver. Gassnova skulle forvalte statens interesser i arbeidet med testsenteret for CO2-håndtering på Mongstad, arbeide med fullskala CO2-fangst på Kårstø og transport og lagring av CO2.

Planlegging av testsenteret pågikk fra juni 2007 i et samarbeid mellom Gassnova og fem industriselskap, hvorav Statoil var utførende prosjektleder. I januar 2009 ble en proposisjon vedrørende etablering av Teknologisenteret på Mongstad (TCM) sendt over til Stortinget. Investeringsbeslutningen ble fattet av partnerne i TCM i juni 2009, etter godkjenning i regjering og Storting.

Våren 2009 besluttet regjeringen å stanse anskaffelsesprosessen om tildeling av kontrakt for CO2-fangstanlegg på Kårstø. Årsaken var lange perioder uten drift ved kraftverket. Deretter gjennomførte Gassnova og Gassco en studie av mulig integrasjon av kraftverket med gassterminalen på Kårstø. OED fikk rapporten oversendt våren 2010.

Mongstad fullskala utsettes

Arbeidet med fullskalaprosjektet på Mongstad ble avtalt mellom staten og Statoil i 2006. Utviklingen ble innledet med at Statoil tidlig i 2009 leverte en "Masterplan" for CO2-håndtering på Mongstad. Deretter innledet Gassnova og Statoil samarbeid om den videre planleggingen av anlegget, med avtalt ambisjon om investeringsbeslutning i 2012. Arbeidet støtte på uforutsette hindringer. Våren 2010 viste det seg at tidsplanen det var lagt opp til, var for stram. Målet om investeringsbeslutning i 2012 ble i første omgang utsatt til 2014.

Men utfordringene var fortsatt ikke ryddet av veien. Som følge av usikkerhet rundt de helsemessige konsekvensene ved bruken av aminteknologi og behov for mer kunnskap om dette temaet, ble det nødvendig med ytterligere én utsettelse. I en stortingsmelding om fullskala CO2-håndtering fra 2011 ble veikartet for CO2-håndtering tegnet på nytt og planlagt investeringsbeslutning ble fastsatt til 2016. Regjeringen gikk dessuten inn for å starte en separat studie av mulige fullskala-prosjekter i Norge «utover Mongstad».

Teknologisenteret en suksess

 Verdens største og mest fleksible testsenter for CO2-fangstteknologier ble, i tråd med investeringsbeslutningen, bygget på Mongstad i perioden 2009-2012. Partnere var Gassnova (på vegne av den norske stat), Statoil og Shell. I 2010 kom også sørafrikanske Sasol til.  I mai 2012 sto teknologisenteret klart, og åpningen ble feiret av hele verdens CCS-miljø. Milepælen ble ansett som særdeles viktig for å få fremdrift i utviklingen av klimateknologien verdens land ikke kan klare seg uten, hvis de skal ha håp om å nå klimamålene.

Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen

Forskningsprogrammet CLIMIT får et stadig større tilsig av gode prosjekter som søker støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av CCS-teknologier. I 2013 gjorde programmet sin største enkelttildeling. Norcem fikk 70 millioner kroner til å bygge et unikt testanlegg for CO2-fangst fra sementindustri hvor flere teknologileverandører kan prøve ut fangstteknologiene sine samtidig.

På nyåret 2013 overtok Tore Amundsen jobben som administrerende direktør i Gassnova.  

Usikkerheten for stor

I september 2013 avsluttet regjeringen Stoltenberg arbeidet med planleggingen av fullskala-prosjektet på Mongstad og planene for transport- og lagring tilknyttet dette. Regjeringen anså fremtiden til raffineriet på Mongstad som så usikker, og risikoen ved prosjektet som så stor, at det var uforsvarlig å fortsette arbeidet. Gassnova hadde da i lengre tid også arbeidet med å undersøke mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge, andre steder enn på Mongstad.

Etter åtte år med en flertallsregjering av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, vant de borgerlige partiene valget i 2013. Høyre og FrP dannet mindretallsregjering og inngikk en samarbeidsavtale med Venstre og Krf som skulle sikre flertall i Stortinget. Regjeringen opprettholder ambisjonen om å realisere minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst innen 2020. De erkjenner imidlertid at arbeidet med CO2-håntering har vært vanskelig og vil lage en ny strategi for CO2-håndtering i Norge.

Gassnova

  • Gassnova ble opprettet 01.01.05
  • Gassnova SF opprettet ved Kongelig resolusjon av 29.06.07

CLIMIT-programmet

  • Ble godkjent (notifisert) av EFTAs overvåkningsorgan, ESA i november 2005
  • I desember 2008 ble notifiseringen til CLIMIT utvidet til å omfatte alle fossile brensler
  • 20.12.10 ble CLIMIT åpnet for punktutslipp fra industrien

Gassnova © 2017