Årsmelding 2017

årsmelding Endret: 14.6.2018
2017 har vært et begivenhetsrikt år, der vi har sett en økt internasjonal interesse for det norske arbeidet med CCS og passert viktige milepæler i den norske satsningen på veien til målet om å etablere et fullskala CO2-håndteringsanlegg.
Foto: Styrk Fjærtoft

CCS er en viktig klimateknologi, og det norske fullskalaprosjektet kan bli av stor betydning for at verden skal lykkes med CCS. FNs klimapanel konkluderer med at uten CCS er det vanskelig å se hvordan verden skal nå togradersmålet, og kostnadene med å redusere de globale utslippene kan bli betydelig høyere enn hvis CCS tas i bruk.

2017 har vært et begivenhetsrikt år, der vi har sett en økt internasjonal interesse for det norske arbeidet med CCS og passert viktige milepæler i den norske satsningen på veien til målet om å etablere et fullskala CO2-håndteringsanlegg. Våren 2017 tildelte Gassnova studiekontrakter til Fortum Oslo Varme, Norcem og Yara. Aktørene fikk støtte til konsept- og forprosjekteringsstudier for CO2-fangst ved sine anlegg, og konseptstudiene ble ferdigstilt som planlagt på høsten. CO2 fra ett eller flere av disse anleggene skal etter planen fraktes med skip til et mellomlager på Kollsnes og fraktes videre i rørledning ut til en geologisk formasjon i Smeaheia-området i Nordsjøen.

Les Gassnovas årsrapport her (.pdf)

Sommeren 2017 tildelte Gassnova kontrakt for konsept- og forprosjekteringsstudier av CO2-lager til Statoil. Kort tid etter inngikk Statoil en partnerskapsavtale med Shell og Total om utvikling av CO2-lageret. Konseptstudien for lager skal etter planen ferdigstilles sommeren 2018.

Det er svært gledelig at de tre oljeselskapene Statoil, Total og Shell går sammen i et partnerskap for å utvikle et CO2-lager på norsk sokkel. Målet med statens CCS-prosjekt er å stimulere til utvikling av CCS slik at Norge og EU kan nå de langsiktige klimamålene til lavest mulig kostnad. Dette harmonerer godt med partnernes visjon om etter hvert å la andre få tilgang til lageret.

I statsbudsjettet for 2018 meddelte regjeringen at arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge skal legges frem for Stortinget etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått og kvalitetssikret, senest i forbindelse med revidert nasjonalt budsjett 2018. Fangstprosjektene ble dermed ikke direkte videreført til forprosjekteringsfasen som planlagt, men har redusert aktivitetsnivået i påvente av Stortingets beslutning.

Det er veldig gledelig å se at de samme tre olje- og energiselskapene som er en del av lagringsdelen av fullskalaprosjektet også satser sammen med oss på videre utvikling av fangstteknologier ved Teknologisenter Mongstad (TCM) minst frem til 2020. TCM kan dermed fortsette arbeidet med å teste nye og potensielt mer effektive og rimeligere fangstteknologier som kan være aktuelle ved fremtidige utbygginger av CCS-prosjekter verden over. TCM kan også tilby unik erfaringsoverføring med tanke på målinger av utslipp, godkjenningsprosesser for miljømyndigheter, samt trening av driftspersonell som skal arbeide ved fullskalaanlegg.

Denne unike erfaringen har vi sett økende etterspørsel etter – ikke bare fra de norske fullskala-aktørene, men også internasjonalt. TCM tilbyr nå å dele denne erfaringen med flere og utvidet i 2017 sin rolle som et globalt kompetansesenter ved å inngå samarbeidsavtaler med relevante selskap og institusjoner i Norge og utlandet. Sommeren 2017 undertegnet TCM en fire-parts intensjonsavtale for å videreutvikle karbonfangst (CCS) i samarbeid med norske og kinesiske selskaper. På denne måten kan Norge bidra til at kineserne reduserer sine CO2-utslipp i årene som kommer.

Også i CLIMIT, Gassnova og Norges forskningsråds program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering, ser vi en økende vektlegging av internasjonalt samarbeid. Man har også skiftet fokus fra primært CCS-løsninger fra gasskraftverk mot fangstløsninger fra andre kilder som for eksempel industriutslipp. Forskningen skal bidra til tidlig fullskala CO2-verdikjeder i Europa, storskala lagring av CO2 på norsk sokkel i Nordsjøen, og fremtidige løsninger for CO2-håndtering. At dette engasjerer er det ikke tvil om. Rekordmange 250 personer fra forskning, næringsliv og offentlige institusjoner etc. deltok på Climit Summit i 2017.

Å realisere fullskala karbonfangst- og lagring i Norge kan innebære et like stort kutt i CO2-utslipp som 25% av utslippene fra den norske bilparken. Når norsk industri strekker seg mot framtiden trenger den klimateknologier som får ned utslippene – i stort nok omfang og raskt nok til å nå togradersmålet. CCS er den eneste klimateknologien som vi vet kan få bukt med store deler av industriens klimagassutslipp.

For å bidra til å øke kunnskapen blant folk flest om CCS som klimatiltak, har vi i år også jobbet med kunnskapsspredning og hvilke ord vi bruker når vi snakker om CCS. Vi ser at ved å forenkle språket kan vi nå mye bredere ut, noe som høstens «CCS-safari» var et godt eksempel på. Her fikk vi flotte oppslag i ledende norske og britiske medier etter å ha jobbet mer med folkeliggjøring av ord og begreper for å forklare hva CCS er og hvorfor det er så viktig.

Verden ser nå i økende grad til Norge. Det er en forventing om at Norge skal være et foregangsland i CCS-arbeidet. Et vellykket fullskala prosjekt vil synligjøre at CCS er et reelt klimatiltak for industrien. Norge kan ikke alene løfte CCS til bred internasjonal realisering. Selv etter et vellykket norsk fullskalaprosjekt, gjenstår viktig arbeid for at CCS skal finne sin plass i den energitransformasjonen som pågår akkurat nå. Prosjektet vil måtte forventes å bidra positivt i det internasjonale arbeidet for å overkomme de resterende «ikke-tekniske» barrierer. Internasjonalt samarbeid om CCS er viktig.

2018 blir et spennende år for Gassnova og CCS-satsingen, hvor behandlingen av det helhetlige fremlegget om fullskala CO2-håndtering i Stortinget blir helt sentralt. Gassnova vil bistå OED med underlag til fremlegget slik at beslutningsgrunnlaget som utarbeides for Stortinget blir så godt og fullstendig som mulig.

Gassnova © 2017