Hva er transport og lagring av CO2?

CCS  
Etter at CO2 er fanget, må den fraktes fra utslippskilden til et egnet lager. Transporten skjer i rør eller med skip. I Norge vil det være aktuelt å lagre CO2 i formasjoner dypt under havbunnen.
Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen

Transport er det elementet i CO2-kjeden som anses som minst teknologisk komplisert og minst kostnadskrevende.

Ettersom CO2 oppfører seg ulikt under ulike trykk og temperaturer, må transporten foregå i kontrollerte former blant annet for å unngå at CO2 går over i fast form og blokkerer rør eller utstyr.

Transport av CO2 i skip er mer komplekst enn transport i rør. For å få plass til mest mulig i en skipslast, blir gassen gjort flytende ved en kombinasjon av trykksetting og nedkjøling.

Transport av CO2 i rør skiller seg ikke prinsipielt fra transport av hydrokarbongass. Teknologiene er kjente, og det er lang erfaring med bygging og drift av store rørledninger for transport av naturgass fra norsk kontinentalsokkel til kontinentet. I USA er det ca. 6 000 km landbaserte CO2-transport rør i drift i dag. Det foreligger imidlertid liten eller ingen erfaring med transport av store mengder CO2 gjennom lange rørledninger offshore. Statoil har driftet et rør fra Melkøya til Snøhvit siden 2007.

Lagring av CO2 kan gjøres i geologiske formasjoner langt under bakken eller havbunnen

Norge har lang erfaring med geologisk lagring av CO2 under havbunnen i Nordsjøen. Statoil har lagret CO2 fra Sleipner-feltet siden 1996 og Snøhvit siden 2007.

I Norge er det i første rekke aktuelt å lagre CO2 i porøse, vannfylte sandsteinsformasjoner, såkalte akviferer, ute på sokkelen. Når CO2 injiseres, presses vannet ut. For å forhindre uønsket lekkasje velger man lagringssteder der reservoaret er overlagret av faste, ugjennomtrengbare leirlag.

Det er også mulig å lagre CO2 i forlatte olje- og gassreservoarer. De fleste lagringsprosjekter i verden i dag, kombineres med økt oljeutvinning (EOR). Oljeselskapene bruker altså CO2 for å presse mer olje ut av modne felt.

Når man beveger seg dypt ned under jordskorpen øker trykket. På et dyp på cirka 800 meter under havoverflaten er trykket høyt nok til at CO2 holder seg flytende. All CO2 som skal lagres, vil derfor bli pumpet ned til denne dybden eller dypere.

Når CO2 er flytende tar det mindre plass, og det er liten fare for at gassen siver opp til overflaten.

​Teknologi som benyttes for CO2-lagring, er en videreutvikling av teknologi som olje- og gassindustrien har brukt i mange år, både når det gjelder boring, rør, injisering, avansert simulering, kartlegging av reservoarer og overvåkning. 

Rapporter

Skipstransport av CO2 (Tel-Tek, 2014)(.pdf)

Gassnova © 2017