CO2-lagring - er det fare for lekkasje?

   
Publisert: 03022011 Svein Staal Eggen
Risiko for lekkasje ved geologisk lagring av CO2 blir hyppig fremholdt som et av hovedargumentene mot CO2-håndtering. Lekkasje blir fremført som mulig risiko for helse og miljø.
 

Utfordrende CO2-lagring ved Weyburn-prosjektet

Det eksisterer i dag kun et fåtalls prosjekter over hele verden hvor CO2 injiseres i stor skala. Weyburn-prosjektet i Canada er et av disse prosjektene hvor over 16 millioner tonn CO2 har blitt injisert i et reservoar for å utvinne mer olje. Nylig ble det publisert en rapport hvor eierne av en eiendom i nærheten hevder CO2 lekker opp på eiendommen deres. Prosjektet som har ansvar for overvåking av injeksjonen har imøtegått disse beskyldningene. Nye undersøkelser fra uavhengige eksperter vil være nødvendig før dette kan konkluderes. Weyburn er et komplisert felt med over 650 (kjente) brønner og har vært i drift siden 1954. Vi skal se litt nærmere på problematikken rundt CO2-lekkasje. Hvor vanlig er det? Hvordan foregår det?

La oss se litt på hvordan CO2 opptrer i naturen og hvordan naturlige lekkasjer finner sted

CO2 inngår i et geologisk kretsløp med omløpstider i størrelsesorden millioner av år og et biologisk kretsløp der omløpstiden er i størrelsesorden år til titalls år. I det geologiske kretsløp er store mengder karbon og CO2 i omløp over svært lange tidsskalaer. I naturen lekker CO2 ut gjennom jordskorpen hovedsakelig ved hjelp av langsomme prosesser som ved at organisk materiale oksyderes til CO2 og ved at CO2 siver ut fra vulkanske områder.

I noen områder dere forholdene har ligget til rette for det har store menger CO2 blitt naturlig lagret enten som ren CO2 eller sammen med naturgass. Utslipp av et omfang som kan klassifiseres som dramatisk eller livstruende er ikke dokumentert fra slike lagre – selv ikke i jordskjelvområder. Slike områder er kjent for diffuse utslipp eller utslipp gjennom hydrotermale systemer.

Forekomst av plutselige og store utslipp av CO2 er knyttet til vulkansk aktivitet. Dette er områder der man har en kombinasjon av stor CO2-fluks i jordskorpen, bergarter som har liten lagringskapasitet og store og dramatiske skorpebevegelser. Det mest kjente er en hendelse knyttet til en innsjø (Lake Nyos i Afrika) der CO2 ble frigitt ved at innsjøen ble invertert – dvs at dypt CO2 mettet vann plutselig kom opp til overflaten med den følge at CO2 ble frigitt.

De scenariene som noen forsøker å tegne der man får massive utslipp av CO2 fra CO2-lagre i sedimentære bergarter kan ikke begrunnes ut fra det som er observert i naturen. Der ser man at dersom forholdene for lagring er oppfylt, vil CO2 kunne lagres i millioner av år. I USA har man flere eksempler på CO2-injeksjonsbrønner i oljefelt hvor man har hatt lekkasjer. Dette arter seg for eksempel som en geysir. Den er en turistattraksjon og man kan uten fare oppholde seg i området.

Lekkasjer fra CO2-lagre kan man aldri garantere 100 % i mot. Ved riktig utvelgelse av lager lokalitet og god ingeniør praksis kan imidlertid risikoen bringes ned til et minimum. Naturen forteller oss videre at dersom en lekkasje skulle oppstå vil dette med stor sannsynlighet ikke ha et dramatisk forløp som det vi forbinder med utblåsninger i oljevirksomheten. I de fleste tilfeller vil man kunne bringe en lekkasje under kontroll ved hjelp av ulike teknikker.

Lekkasjer kan tettes

Tilbake til Weyburn-prosjektet. Her er det utvilsomt registrert CO2 som pipler opp av grunnen. Men det er som sagt uklart om dette er CO2 som siver ut naturlig som følge av biologisk aktivitet i bakken eller som lekker fra reservoaret. Skulle det vises seg at det siste er tilfellet, vil dette være en mulighet til å demonstrere at en mindre lekkasje kan håndteres og tettes.

CO2-lekkasjer kan stoppes, og avhengig av hva som er den fysiske grunnen til lekkasjen er det flere strategier for å stoppe en lekkasje. Dette omfatter tetting av brønner, injeksjonsstans, bore nye injeksjonsbrønner eller bore brønner for å hente ut vann fra lagringsstedet slik at trykket i reservoaret reduseres.
De siste hendelser ved Weyburn er altså ingen indikasjon på at CO2-lagring er et dårlig alternativ for å redusere menneskeskapte CO2-utslipp. CO2-lagring kan gjennomføres trygt, og skulle det oppstå lekkasjer av CO2 fra lagre så kan dette håndteres og tettes.

En oppsummering av litteratur på CO2-lekkasjer kan fås ved henvendelse til info@climit.no.

 

 

Gassnova © 2017