CO2-fangst mulig ved tre industriutslipp i Norge

Gassco; Norcem; EGE; CCS-kjede; #CCSiNorge; Olje- og energidepartementet; Yara; Statoil  
Gassnova anbefaler at industriaktørene får anledning til å studere CO2-fangst videre og at det arbeides videre med planlegging av et CO2-lager i Smeaheia.​

Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen

Det er teknisk mulig å gjennomføre CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik, ved Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya og ved Oslo Kommunes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud.

Fangst, transport og lagring av CO2 (CCS) fra store utslippskilder må tas i bruk hvis verden skal nå klimamålene.

Gassnova har i dag overlevert mulighetsstudiene for fangst og lagring av CO2 til Olje- og energidepartementet (OED). Gassco har levert en mulighetsstudie for transport av CO2 med skip.

Vi har aldri før hatt så gode muligheter for å realisere en fullskala CCS-kjede i Norge. Vi har en politiske ambisjon som alle partiene på Stortinget stiller seg bak, teknologi som er klar og ikke minst industriaktører som er veldig interessert og engasjert i å få til et CCS-anlegg, sier Trude Sundset, administrerende direktør i Gassnova.

CO2-fangst teknisk gjennomførbart

Tre industriaktører har gjennomført CO2-fangststudier: Norcem AS har vurdert muligheten for fangst av CO2 fra sementfabrikken i Brevik, Yara Norge AS har vurdert fangst fra tre ulike kilder ved ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) har vurdert fangst fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud (Klemetsrudanlegget AS).

Mulighetsstudiene viser at CO2-fangst er teknisk gjennomførbart ved samtlige tre lokasjoner. Alle industriaktørene har levert mulighetsstudier hvor tekniske, økonomiske og helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av å implementere CO2-fangstanlegg på eksisterende anlegg er vurdert. Mulighetsstudiene har ikke hatt til hensikt å rangere de ulike fangstprosjektene, men å avdekke om de ulike prosjektene er mulig å gjennomføre. Dette er tilstrekkelig belyst, og Gassnova anbefaler at industriaktørene får anledning til å studere CO2-fangst videre.

Neste steg i planleggingen av fangstprosjektene vil være en kombinert konsept- og forprosjekteringsfase. Norcem, Yara og EGE har presentert planer for å modne sine CO2-fangstkonsepter videre og vil kunne presentere underlag for en investeringsbeslutning (DG3) i 2018. Aktørene har anslått noe ulik tidsplan for bygging av et CO2-fangstanlegg etter en investeringsbeslutning. Realiseringsperioden varierer fra 26 til 42 måneder. Variasjonene skyldes i hovedsak ulike behov for lokale forberedelser og tilpasninger for å implementere fangstanlegget.

CO2-lagring i Smeaheia

Statoil har utført en studie for OED og studert tre ulike lagerlokasjoner og ulike utbyggingsløsninger basert på tilgjengelige data og tidligere studier. Statoil vurderer en utbyggingsløsning med et landanlegg og en CO2-rørledning til Smeaheia-området som den beste lagerløsningen. Gassnova er enig i vurderingen og anbefaler at det arbeides videre med denne løsningen. Neste steg er utlysning av en konsept- og forprosjekteringsstudie hvor selskap som er kvalifisert for å drive olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel kan inngi tilbud.

Smeaheia-området er lokalisert øst for Troll-feltet om lag 50 km fra land. Denne løsningen har lavest gjennomføringsrisiko og stor lagringskapasitet, og det er relativt enkelt å bygge ut kapasiteten i infrastrukturen.

Statoil har estimert en varighet på 30 måneder fra starten av konseptfasen fram til investeringsbeslutning (DG3). Utbygging av lageret estimeres til 36 måneder. Det legges til grunn at planene til en viss grad kan optimaliseres gjennom samordning med resten av CO2-håndteringskjeden. Gassnova mener at planen som er skissert i Statoils mulighetsstudie bør optimaliseres slik at konseptbeslutning (DG2) tas tidlig og anlegget kan tas i bruk i 2022 eller tidligere.

Fleksibel løsning

Mulighetsstudien representerer en ny måte å sammenstille en CO2-håndteringskjede på som gir fleksibilitet. I stedet for å ta utgangspunkt i ett CO2-utslipp som skal fraktes i en rørledning til lagerlokasjonen, planlegges det å frakte CO2 med skip til et knutepunkt knyttet opp til lageret. Et lager med stor kapasitet og en fleksibel transportløsning legger godt til rette for at fangst fra andre CO2-kilder kan realiseres og dra nytte av en grunninvestering i CO2-infrastruktur.

Planleggings- og investeringskostnadene for en fullskala CO2-håndteringskjede er estimert å være mellom 7,2 og 12,6 mrd. kroner (eks. mva.). Planleggings- og investeringskostnaden vil avhenge av hvor mye CO2 som skal fanges, hvor den skal fanges fra, og hvor mange transportskip som behøves. Driftskostnadene varierer mellom om lag 350 og 890 millioner kroner per år for de ulike alternativene. Kostnadsestimatene er basert på industriaktørenes rapporter og er innenfor et usikkerhetsnivå på +/- 40 prosent eller lavere.

Olje- og energidepartementets pressemelding.

Gassco; Norcem; EGE; CCS-kjede; #CCSiNorge; Olje- og energidepartementet; Yara; Statoil

Gassnova © 2017