Slik fanges CO₂  

Det finnes flere teknologiske løsninger for å fange CO₂ og flere er under utvikling. Felles for dem er at de krever store investeringer og at teknologien bare har vært utprøvd i liten skala. Fangstanleggene for gasskraftverkene som er under planlegging i Norge vil bli ti til tyve ganger større enn de største som er bygget til nå. All erfaring fra bygging av store prosessanlegg viser at et så stort sprang i størrelse skaper utfordringer og tar tid å løse.

Tre viktige faser

CO₂ kan fjernes på tre prinsipielt forskjellige måter med hver sine fordeler og ulemper:

1. CO₂ fanges etter forbrenning i kraftverket (post-combustion). Fangstanlegget behandler røykgassen fra kraftverket og er atskilt fra kraftverket. Ulempen er at anlegget må ta seg av enorme gassmengder. Den eneste metoden som er kommersielt tilgjengelig i dag.
2. CO₂ fanges før forbrenning i kraftverket (pre-combustion). Naturgass og damp reformeres til syntesegass (H2, CO₂/CO). CO₂ fanges før det hydrogenrike brenselet brennes i gassturbinen. Fangstanlegget blir her en del av kraftverket.
3. Naturgassen brenner med ren oksygen (oxy-fuel). Røykgassen vil dermed inneholde kun CO₂ og vanndamp noe som gjør at fangstanlegget kan bygges mye mindre. Oksygenet separeres fra lufta i et eget anlegg.

Det krever mye energi å håndtere CO₂. Et gasskraftverk med CO₂-fangst bruker 20 prosent mer brensel for hver kilowattime det produserer.

Både i Norge, EU og USA forskes og utvikles alternative fangsmetoder. Industrien og forskningsmiljøene ser etter bedre metoder til å fjerne CO₂-en som er mer effektiv og ikke minst billigere enn dagens løsninger.