CO2 verdikjede

Skrevet av: Sigurd Aarvig
Med uttrykket CO2 verdikjede menes at CO2 fanges opp og fraktes til oljefelt, hvor den injiseres og brukes til å få mer olje ut av reservoaret. På den måten blir en problematisk klimagass omgjort til et redskap for ny verdiskaping, også kalt mer oljeutvinning. På engelsk kalles dette Enhanced Oil Recovery (EOR).
En CO2 verdikjede består av følgende ledd:
- Et renseanlegg som fanger opp CO2
- En infrastruktur for transport og mellomlagring
- Et anlegg for injisering
Erfaringer med CO2 verdikjede
Petroleumsindustrien har allerede erfaring med noen ledd av verdikjeden. På Sleipner-feltet i Nordsjøen har Statoil siden 1996 skilt ut CO2 fra naturgass og lagret CO2 under havbunnen. Det samme skjer på Snøhvit, i ørkenen i Algerie og mange andre steder i verden.
Videre har industrien i mange år injisert vann, gass eller kjemikalier i oljereservoar for å få ut mer olje. Injisering med CO2 benyttes på mange oljefelt på fastlandet. USA alene har om lag 80 slike prosjekter. På oljefeltet Weyburn i Canada har CO2 fra kullkraftverk blitt injisert i reservoaret siden 2000. Planen er å sprøyte inn hele 20 millioner tonn CO2 på Weyburn.
Men foreløpig har ingen laget en CO2 verdikjede for økt oljeutvinning til havs.
Slik øker CO2 oljeproduksjon
Når CO2-gass injiseres i et oljereservoar, vil gassen blande seg med oljen og få oljen til å svelle. Videre reduserer CO2 overflatespenningen mellom olje og vann. Alt dette fører til at oljen flyter lettere. Resultatet er at det blir lettere å pumpe opp oljen, og man kan høste mer av et oljereservoar. En forutsetning for å bruke denne metoden, er at trykket i reservoaret er over løsningstrykket til CO2, ellers vil ikke CO2 blande seg med oljen.
Det går også an å injisere ikke-blandbar CO2 på toppen av et oljereservoar og bruke CO2-en til å presse oljen mot oljebrønnene.
Eksperter regner med at CO2-injisering på oljefelt på norsk sokkel kan øke oljeutvinningen med mellom tre og sju prosent. CO2-injisering egner seg best når det begynner å bli lite olje igjen i et reservoar, og metoden kan dermed forlenge levetiden til oljefelt.
Utfordringer ved CO2-injisering
Det kan ta lang tid fra CO2 injiseres til det faktisk kommer opp mer olje, fra uker til år. Erfaringene fra landanlegg i USA er at brønner som ligger nær hverandre, kan oppføre seg ulikt.
En annen utfordring er at noe av CO2-en som injiseres i reservoaret, vil følge med oljen. Derfor må anlegget ha utstyr for å fange CO2 på ny og sende den tilbake til reservoaret, og det gir betydelige merkostnader.

